At man når det i sannhet skal lykkes En at føre et Menneske hen til et bestemt sted, først og fremst må passe på å finne ham der han er, hvor han er, og begynne der.
Dette er hemmeligheten i all Hjelpekunst. Enhver som ikke kan det, han er selv en innbilning når han mener å kunne hjelpe en annen.

For i sannhet å kunne hjelpe en annen, må jeg forstå mer enn ham – men dog først og fremst forstå det han forstår.
Når jeg ikke gjør det, så hjelper min Mer – Forståing ham slett ikke.

Vil jeg allikevel gjøre min Mer – Forståing gjeldene, så er det, fordi jeg er forfengelig eller stolt, så jeg i grunnen i stedet for å gavne ham – vil beundres av ham.

Men all sann Hjelpekunst begynner med en Ydmykelse, Hjelperen må først ydmyke seg under den han vil hjelpe og derved forstå, at det Å Hjelpe ikke er Å Herske, men at det er villighet til, inntil videre å finne seg i å ha urett, og ikke å forstå hva den andre forstår.