Mannen som tok med seg sin fiktive verden inn i rettsalen for å vise den fram til alle de interesserte.

Vi vet hva som skjedde, han har tilstått det han gjorde. Han gjorde det for å få anledning til å fortelle om sin verden.

De elektroniske massemediene (jeg holder internett utenfor) eksisterer det en mye kraftigere påvirkningsmakt enn tidligere. Det burde borget for at man sørget for å øke tilgangen på ikkekommersielle kritiske røster. Det vi ser, er at de komersielle mediene går i bresjen for en fluffy utgave av ytringsfriheten, tilpasset en atmosfære der folkets kjøpevillighet stimuleres og holdes vedlike. Hvis dette kun hadde vært avgrenset til de kommersielle medien kunne vi til nød akseptert det. Men på nittitallet begynte også NRK å telle ratingpoeng på sine programmer. (rating er et system for å telle antall seere og sette reklamepris på det enkelte program) Da begynte også kommersialiseringen av NRK for alvor. I dag har vi en situasjon der vi riktignok ikke har en synlig despot som hindrer vår ytringsfrihet. Likevel har vi en meget effektiv sensur som sørger for at ytringer som ikke betaler seg, heller ikke er verdt å ytre. Forholdsvis umerkelig glir folk inn i vilfarelsen om at vi har en reell ytringsfrihet. Alibiet er noen sinte dokumentarprogrammer og hissige debatter. Men mange viktige ytringer er for unnseelige og lite markskrikerske til å spille en slik rolle. Slike verdier er det meningen at vi rolig skal glemme. Vi som er spesiellt interesserte kan ty til kunst, etterettelig sakprosa og gode samtaler med likesinnede. Men slik blir vi henvist til rollen som elitiske og derfor jålete forståsegpåere som folket nærmest bør advares mot. Det er jo folk flest som skal sette dagsorden. Problemet er at vi alle blir behandlet som kveg av disse meget avanserte kreftene og ledet inn i stengsler der de har best kontroll over oss.

NRK burde vært nedlagt, og istedet burde ressursene vært spredt på mange små sendeselskaper. De som arbeider innenfor kommersielle rammer burde bli ekskludert fra offentlig støtte. Alle offentlige penger burde gå til sendeselskaper som kun arbeider med god formidling av innformasjon som øker vår evne til refleksjon og inntak av kunnskap. Det er jo det demokrati i bunn og grunn er avhengig av. Desto mer avstumpet folk, desto sløvere demokratisk verktøy. Og dette er desverre hele strategien i dagens mediesituasjon. Vi tror det er en uskyldig situasjon at vi sager over den grenen vi sitter på. Men den har uhyggelige perspektiver. Også mange aviser burde vært fratatt pressestøtten i dag, eller blitt truet med det, slik at de skjerpet sin journalistikk. Etter murens fall, ble verden endret til for i stor grad å bestå av ulike former for kapitalisme. Slik miljøproblemene, befolkningsveksten, og de store friksjonene innen vår sivilisasjon utvikler seg, vil nok en eller flere av de totalitære kapitaliststatene fortelle oss at: Sorry folkens! Dette fikser ikke de pinglete demokratiene deres. Her må vi overta. Til helvete med deres personlige frihet. Jeg er redd de kan si det med en viss rett, og det er vår egen feil.

Noen er drittsekker. De kan være vanskelige nok å hanskes med, men vi godtar det fordi vi av og til er drittsekker selv.

Noen er onde. Vi kan ikke endre ondskapen i dem, men kan prøve å hindre dem i å utøve ondskap, og vi kan prøve å hindre oss selv i å utføre onde handlinger.

Kan det finnes personer som er så gale at de med sin sinnsykdom ikke kan straffes med normal fengselstraff, når det blir fastslått at ugjerningene er begått i sinnsyk tilstand ? Eller skal ugjerninger straffes konsekvent med fengsel uansett om voldsutøveren beviselig er sinnsyk? Kanskje begrepet sinnsyk er utgått på dato ?

Massemorderen Breivik skal ikke dømmes til fengsel dersom et lite utvalg av psykiatere finner ut at han ikke var tilregnelig i gjerningsøyeblikket.

Alle vet hva han gjorde, han ble grepet på stedet og han har tilstått at han gjorde det. Likevel skal det brukes tid og penger på å få avklart hvorfor han gjorde det.

Det bør vel kanskje snart vurderast om der ikkje bør innførast kjøyreforbud for alle som har mindre enn 4 kilometer til jobb.

..

Forsvaret: Vil argumentere for at Breivik er tilregnelig

Statsadvokaten: Tiltalt til dom på tvunget psykisk helsevern.

I Japan, Kina, Korea og Vietnam kommer etternavnet før fornavnet. En tidligere leder i Kina het Mao Tse-tung. Mao var etternavn og Tse-tung fornavn. Vietnameserne i Norge har snudd navnene, slik at en som heter Tran Van Duc i Vietnam, blir til Duc Van Tran i Norge. Duc er fornavn, Van er et ekstra navn som betyr at det er en gutt, og Tran er etternavn.

Mange av innvandrerne til Norge kommer fra land med muslimsk religion. De bruker ofte religiøse fornavn. Det kan være navnet til profeten Mohammad (også kalt Muhammed) og mange av slektningene hans, som Amina, Aisha, Fatima, Hassan og Husayn/Hussein og Usman/Osman.